Når livet stopper opp – og veien tilbake begynner

Noen ganger kommer livskrisen snikende. Andre ganger slår den ned som et lyn. For denne coachingkunden startet det da kjæresten ble alvorlig syk. I månedene som fulgte sto hun i et konstant beredskapsmodus, hvor frykt, ansvar og usikkerhet ble en del av hverdagen. Da kjæresten endelig ble frisk, kom lettelsen. Men kroppen hennes slapp ikke taket.

Hun fortsatte å mobilisere, som om krisen fremdeles var der.

Samtidig sto hun i et krevende arbeidsliv. Hun var relativ ny som leder en liten bedrift. Hun var vant til å levere, løse, prestere. Men da kropp og hode begynte å si stopp, hadde hun ingen kollega å lene seg på, ingen å dele presset med. Det var nytt for henne å stå så alene “på toppen”. Til slutt ble hun sykmeldt. 

Det var da hun tok kontakt med meg som coach.

En kropp som stritter imot

Symptomene hun oppgav var at nattesøvnen forsvant. Nakken låste seg. Tankene kvernet utrettelig, samme tema, samme spørsmål, igjen og igjen. Hun beskrev det som å gå i en tåke hvor hun ikke lenger fant veien tilbake til seg selv.

Emosjonelt ble hun lett vippet av pinnen. Hun ble ofte lei seg uten å forstå hvorfor. Hun opplevde skam over å ikke "klare dette", over at kroppen ikke lenger fungerte, over å miste retning i et liv som tidligere hadde vært tydelig.

Behovet for å akseptere og sortere

Det hun trengte mest var å akseptere situasjonen hun var, og allerede i første time tilbakemldte hun at hun nå så at der var “håp”. Fokus viderere ble sortere gjennom oppklarende coachende spørsmål.

Hun trengte å finne ut;

• Hvor står jeg egentlig nå?
• Hva skjer i kroppen min?
• Hva vil jeg videre og hvordan skal jeg komme dit?
• Hvordan tar jeg beslutninger når jeg ikke lenger kjenner meg selv?

I prosessen jobbet vi gradvis med å lande. Først i kroppen. Så i tankene. Hun lærte å se sammenhengen mellom stressresponsen og livskrisen hun hadde stått i over tid. Hun fikk språk for følelsene som tidligere bare var et ubehag i brystet, en uro, en konstant spenning.

Og sakte begynte hun å få øye på seg selv igjen.

Å finne kraftkilden igjen

En av de viktigste innsiktene var hvor mye naturen betydde for henne. Fjellene, den klare luften, stillheten, det store perspektivet. Hun opplevde “å kunne puste igjen”. Gjennom naturen og tilstedeværelsen der, fant hun en energi hun ikke fant andre steder. Det ble en nøkkel til å hente tilbake kraft og retning.

Å oppsøke fjellet ble ikke bare et fristed, men også en påminnelse om hvem hun er når hun får rom til å puste.

Veien videre

Denne coachingkundens historie handler ikke om en komplett løsning eller et perfekt punktum. Den handler om en prosess. Akkurat som livet er en prosess. Her ble det en bevegelse fra overlevelsesmodus til gradvis gjenoppbygging. Den handler om å tørre å be om hjelp når man står fast, og om å finne tilbake til seg selv, ett lite steg av gangen.

Og kanskje viktigst: Den handler om at det ikke er et nederlag å stoppe opp. Det er ofte akkurat der forandringen begynner.