Hva er stress?
Stress er en fysisk respons på en utfordring – ofte en forandring. Det er en biologisk respons som er medfødt, som både dyr og mennesker er utstyrt med for at vi skal kunne tilpasse oss til omgivelsene. Stress er også en forsvarsmekanisme som skal beskytte oss mot farer som oppstår, og er derfor helt nødvendig for at både mennesker og dyr skal kunne overleve.
Kamp eller flukt
I 1930 introduserte Dr. Hans Selye begrepet «kamp-flukt-reaksjon», som ga oss en forståelse av hva som skjer med oss når stress oppstår. Gjennom evolusjonen er vi programmert til å reagere stort sett på samme måte i forhold til alle typer stressfaktorer. Det som skjer er at vårt sympatiske nervesystem kommer i full alarmberedskap og stresshormoner som adrenalin, noradrenalin og kortisol strømmer ut i blodsirkulasjonen. Vi blir mer årvåken, konsentrert og oppmerksom. Pupillene utvider seg, hjertet og pusten går fortere, vi svetter mer, blodtrykket øker, konsentrasjonen av sukker og fettstoffer i blodet stiger og musklene strammer seg. Kroppen og hodet er nå klare for handling – for kamp eller flukt. Det som er interessant er imidlertid at kroppen og hode vårt skiller ikke på hva som er en reell faresituasjon eller hva som er en tenkt situasjon. Den største trusselen vår er ikke av ytre faktorer, men de påkjenninger og stress som oppstår på grunn av tankene våre, det mentale stresset.
Stress er et tegn på en kropp i beredskap
Tankene våre utgjør således den største belastningen for oss og ikke nødvendigvis enkelthendelser som skjer i livene våre. Gjennom det vi tenker «sparker» vi i gang stressreaksjonen vår – også når vi ikke har behov for det. Ved for eksempel kronisk stress er vårt alarmsystem i konstant beredskap, og etterhvert skal det også mindre og mindre stimuli til for at alarmen utløses. Stress blir en måte å leve på, selv små utfordringer vil sette i gang «stress-spiralen» og kroppen vår blir hele tiden utsatt for stresshormoner. Hvis disse stresshormonene ikke blir brukt slik de skal, til en fysisk respons som utløses, så kan de påføre oss skade. Den akutte stressreaksjonen som skal hjelpe oss til å overleve, blir ironisk nok i verste fall det som til slutt tar liv av oss.
Stress som positive drivkrefter
Stress er selvsagt også positivt.
Det kan vi for eksempel se når idrettsutøvere skal gjennomføre en viktig øvelse og må mobilisere krefter, eller hos studenter som skal opp til eksamen og trenger å være konsentrert og fokusert. Her mobiliseres stress som en positiv ressurs og en drivkraft for å gjennomføre en oppgave. Det nyttige stresset er av kortvarig art, og du opplever å ha en viss form for kontroll. Det lystbetonte stresset er ofte en berikelse for oss. Det setter farge på tilværelsen, vi føler oss til stede, er kreativ og levende. Stress kan faktisk være gledefylt og helsefremmende.
Når er stress farlig?
Som vi har sett er stress helt nødvendig for oss for at vi i det hele tatt skal kunne overleve eller for at vi skal kunne prestere og gjennomføre oppgaver.
De fleste som opplever stressbelastende hendelser, enten ved å føle seg truet, eller på annen måte er i mangel av kontroll en periode, vil finne tilbake til «normaltilstanden» når faren eller prestasjonen er over og oppgaven gjennomført. Sykdom oppstår først når forsvarsmekanismen vår ikke «slår seg av» igjen, men blir værende aktiv over tid. Dette skjer blant annet ved at tankene våre om en situasjon er aktiv lenge etter noe har skjedd, men også faktisk før noe skjer. Vi grubler over det som har vært, hva som skulle vært annerledes, hvorfor noe skjedde osv., eller vi bekymrer oss for hva som kan skje. Vi har tankene våre i fortid eller fremtid mer eller mindre hele tiden. Tankene våre blir på så måte en stressbelastning, som kan være svært ødeleggende for oss, og over tid gjøre oss alvorlig syke.
Negativt stress
Når stressfaktorene er usedvanlig store, for eksempel ved et stort fysisk eller psykisk traume som ved ulykke, alvorlig sykdom, psykisk og fysisk vold eller tortur, kan det føre til en sterk stressreaksjon. Denne reaksjonen er på mange måter en normal reaksjon på en unormal situasjon og kan vedvare lenge etter selve hendelsen er over. Som regel vil man ved hjelp av lokale kriseteam få hjelp til å bearbeide stressreaksjoner som oppstår ved slike hendelser, for å forhindre at man utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Kronisk stress
Den vanligste formen for negativt stress i dagens samfunn er den kroniske typen – vi får ikke fred. Når kravene til oss selv eller opplevde krav påført av andre vedvarer, og vi har følelsen av å ikke mestre situasjonen, er vi i en pågående kamp-flukt-reaksjon. Vi utvikler en stressfremkallende livsstil, både i privatlivet vårt, på skolen eller på jobben. På mange måter kan en si at vår kroniske beredskapstilstand er blitt til et adferdsmønster eller væremåte for oss.
Det som i hovedsak kjennetegner det negative stresset er opplevelsen av mangel på kontroll over en situasjon, vanligvis en forandring. Men det kan også ha utviklet seg til å bli en vedvarende følelse over å ikke ha kontroll i eget liv, fra helt små ting til mer komplekse problemstillinger. Derfor kan det som virker å være hyggelig og enkelt, for noen, være stressfremkallende for andre. Her er variasjonene mellom oss store. Det som imidlertid er felles for oss er at negativt stress over tid utgjør en stor belastning for hele organismen. Det tærer på overskuddet vårt og gir oss en redusert livs- og arbeidskvalitet.
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Posttraumatisk stress (PTSD) er kort fortalt en psykisk helsetilstand som utløses av en traumatisk hendelse som man har opplevd eller vært vitne til. Det kan her dreie seg om enkelthendelser, men også gjentatt traumesituasjoner. Typiske trekk ved reaksjonen er at personen gjenopplever den traumatiske hendelsen gang på gang gjennom påtrengende minner (flachbacks), drømmer eller mareritt, som om hendelsen skjer på nytt, svært levende og svært virkelig. Nummenhet og følelsesmessig avflating er en annen reaksjon. Denne tilstanden kan oppleves både skremmende og smertefull, og kan føre til alvorlige psykiske tilstander som depresjon, utmattelse etc.
Stress og utbrenthet
Stress er en svært vanlig årsak til utbrenthet, både i privatlivet og i arbeidslivet. Det starter med opplevelsen av utilstrekkelighet, mangel på kontroll, med påfølgende mobilisering av krefter og tanker om at “jeg må, jeg bør, jeg er ikke god nok”. I andre enden finner vi utmattelse, energiløshet og depresjon. Vi klarer rett og slett ikke mer. Det som er kjernen i utbrenthet er at det er ikke “flammen” som brenner oss ut, men forventningene vi har til oss selv.
OPPLEVES STRESS LIKT FOR ALLE?
Nei, definitivt ikke.
Hvordan vi plages av stress henger sammen med hvordan vi selv ser det, og måten vi tar det på. Vår egen innstilling og sinnsstemning bestemmer hvordan vi opplever situasjonen i øyeblikket. Dette igjen kan være biologisk betinget, men det kan også handle om våre tidligere erfaringer i livet. Allerede som barn utvikles vårt reguleringssystem gjennom at vi mottar sensitiv og utviklingsstøttende omsorg. I mangel på for eksempelbeskyttelse og trøst som barn, kan hjernens reguleringsapparat bli redusert eller svekket. Stress i seg selv trenger således ikke være et problem, men vår manglende evne til å møte og håndtere stress er det som er problemet.
Symptomer på stress
Stressopplevelsen vi har er avhengig av vårt ståsted – vår mentale tilstand.
Når vi velger å stoppe opp er avhengig av vår legning, vårt syn på livet og vår livssituasjon. Noen ganger går det så langt at kroppen bare sier stopp for oss, etter å ha prøvd å gi signaler om overbelastning i lang tid. Vi har ikke lenger noe valg – vi må ta oss selv på alvor. Derfor er det viktig å ha kjennskap til hvordan kroppen vår fungerer og hvordan den signaliserer stressbelastninger for oss, før vi blir alvorlig syke. Under kan du lese om noen av symptomene som er relatert til stress, men det understrekes at disse symptomene også kan være av fysisk karakter, slik at det alltid vil være viktig å få symptomene vurdert hos medisinsk kompetanse, eventuelt fastlegen.
Symptomer på fysisk stress:
- Muskelspenninger / smerter / anspenthet
- Tretthet / søvnløshet / søvnvansker
- Hodepine
- Hjertebank / pustebesvær / brystsmerter
- Svimmelhet / skjelvinger
- Mageproblemer, magesmerter, diare, hyppig vannlating
- Overvekt / undervekt
- Vekttap / vektøkning
- Indre uro / manglende konsentrasjon
- Hyppige infeksjoner / nedsatt immunforsvar
- For mye / for lite energi
- Nedsatt sexlyst
Symptomer på psykisk stress:
- Nedsatt hukommelse
- Rastløshet / irritasjon / aggressivitet
- Nervøsitet / angst / panikk
- Tankekjør / tankespinn
- Humørsvingninger
- Nedsatt humor / lite glede / tomhet
- Meningsløshet / oppgitthet / manglende motivasjon og fokus
- Tristhet, depresjon og sammenbrudd
- Utbrenthet
Atferdsmessige symptomer på stress:
- Sosial angst / tilbaketrekning / isolering
- Aggresjonsutbrudd / vold
- Overdreven medikamentbruk
- Stoff eller alkoholproblemer
- Vektproblemer, overvekt/undervekt
- Impulsivitet / ADHD-lignende symptomer
- Utmattelse
- Utbrenthet