Ungdomscoaching - når troen på seg selv blir nøkkelen til mestring

Hva er egentlig forskjellen på coaching og terapi, og hvorfor opplever stadig flere ungdommer coaching som et nyttig verktøy for å styrke selvfølelse, mestring og troen på egne muligheter?

De siste seks månedene har jeg hatt gleden av å møte mange ungdommer gjennom coaching. Hver og én med sin historie, sine utfordringer, sine tanker og sine mål. Noe av det som har gjort sterkest inntrykk på meg, er hvor mange ressurssterke ungdommer som går rundt og tviler på seg selv.

Mange av dem kommer med spørsmål som handler om identitet, tilhørighet og vennskap. Hvem er jeg? Hvor hører jeg til? Hva om jeg ikke passer inn? Hva om de andre ikke liker meg? Hvordan kan jeg være meg selv uten å miste plassen min i vennegjengen?

Dette er spørsmål som kan fylle mye i ungdomsårene. For noen blir usikkerheten så stor at den påvirker hverdagen i betydelig grad. Det kan gå utover motivasjon, mestringsfølelse og ikke minst skolegang.

For flere av ungdommene jeg har møtt, har målet vært ganske konkret: å klare å være på skolen. Å møte opp. Å holde ut skoledagen. Å fullføre fag. Å komme seg gjennom et skoleår som til tider har føltes uoverkommelig.

Derfor blir jeg ekstra glad når tilbakemeldingene kommer. Når en ungdom forteller at han eller hun faktisk har klart det.

• At de nå møter på skolen.
• At de har fullført semesteret.
• At de tør å stå tryggere i seg selv.
• At de har fått større tro på egne ressurser og muligheter.

Det er slike øyeblikk som gir arbeidet mitt mening.

Hva er coaching?

Mange spør hva coaching egentlig er, og hvordan det skiller seg fra terapi.

Både coaching og terapi kan være verdifulle prosesser, men de har ulike formål og arbeidsmåter.

Terapi handler ofte om å forstå, bearbeide og behandle psykiske belastninger, traumer eller psykiske helseutfordringer. Coaching er derimot rettet mot utvikling, mestring og fremtidige mål.

Som coach er jeg mindre opptatt av å gi svarene. Min oppgave er å hjelpe den unge til å oppdage sine egne svar.

Gjennom spørsmål, refleksjon og ulike coachingverktøy utforsker vi tankemønstre, verdier, styrker, ressurser og muligheter. Vi ser på hva som står i veien, men enda mer på hva som kan hjelpe dem videre.

Ofte handler det om å bli mer bevisst egne tanker. Om å utfordre negative forestillinger om seg selv. Om å oppdage at man faktisk har flere ressurser enn man tror.

For mange ungdommer er dette første gang de opplever et rom der de ikke blir vurdert, sammenlignet eller fortalt hva de bør gjøre. Et rom der de får utforske egne tanker og finne frem til sine egne løsninger.

Ungdom er ofte sterkere enn de tror

Det som kanskje fascinerer meg mest, er hvor ofte ungdommene undervurderer seg selv.

Bak usikkerheten finner jeg ofte mot. Bak frykten finner jeg styrke. Bak tvilen finner jeg ressurser som bare venter på å bli oppdaget.

Jeg møter ungdommer som hver dag håndterer utfordringer mange voksne ville opplevd som krevende. Likevel står de opp. De prøver igjen. De tar ett steg om gangen.

Og nettopp der skjer utviklingen.

Ikke nødvendigvis gjennom de store og spektakulære endringene, men gjennom de små valgene. Den ene skoledagen. Den ene samtalen. Den ene gangen de våger å si sin mening. Den ene gangen de velger å tro litt mer på seg selv.

Det som gir arbeidet mitt mening

Når jeg ser ungdommer vokse inn i større trygghet, oppleve mer mestring og oppdage sin egen verdi, blir jeg minnet på hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

For meg handler coaching ikke om å «fikse» mennesker. Det handler om å hjelpe dem med å få øye på det som allerede finnes der.

Ungdommene jeg møter, kommer ikke fordi de mangler ressurser. De kommer ofte fordi de har mistet troen på dem.

Og når de begynner å se sin egen styrke, skjer det ofte noe vakkert.

Da vokser troen på at de kan mestre livet sitt.

Det er disse prosessene, disse møtene og disse tilbakemeldingene som gir arbeidet mitt dyp mening og stor takknemlighet.

Takk til alle ungdommene som har vist meg motet sitt, styrken sin og viljen sin til å fortsette – også når det har vært vanskelig.

Dere inspirerer mer enn dere kanskje er klar over.